Når sant skal sies, så har jeg faktisk tenkt på dette i mange år.
Ikke av den grunn at jeg har lyst til å utlevere meg til alle og enhver, men på grunn av at jeg har funnet veldig mye glede i blogger oppigjennom årene.
Og nå snakker jeg ikke om outfit-blogger, eller lignende. Nei, jeg snakker om alle disse herlige damene som "blotter" seg og sine tanker om alt vi slitere/prøvere må igjennom.
Min kjære og jeg tok det valget når vi begynte på denne kronglete stien, at vi skulle holde dette for oss selv, og ikke involvere familie og venner.
Min kjære og jeg tok det valget når vi begynte på denne kronglete stien, at vi skulle holde dette for oss selv, og ikke involvere familie og venner.
Og ikke misforstå, jeg angrer IKKE på den beslutningen, men jeg har faktisk følt meg mye alene oppi alt dette. Jeg har en fantastisk samboer, som støtter meg gjennom tykt og tynt, som leser meg som en åpen bok og gir meg absolutt alt han kan gi.
Men allikevel så blir det til at jeg ikke vil "kvele" ham med alt som kverner oppi hodet mitt. Han er like klar for barn som meg, for all del, men han sitter ikke på nettet og saumleser alt han kommer over av artikler, forum, historier, erfaringer osv om prøving, prøverør og alt annet som finnes av den slags.
Jeg derimot, jeg gjør nettopp dette ;)
Og jeg har ikke ord for å forklare hvor mye disse bloggene har betydd for meg! Så jeg tenkte at kanskje hvis jeg også startet en blogg, så ville noen andre få samme forhold til denne som jeg har hatt til så mange av de andre bloggene der ute?
Og vips, her sitter jeg ved tastaturer og klaprer i vei :)
- Tankefull
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar