Å, den gode følelsen!

Har endelig hørt fra Haukeland! Tror kanskje det hjalp at jeg litt sånn uskyldig ringte til dem i forrige uke, og lurte litt på hvorfor overlegen enda ikke hadde ringt opp igjen. Da var det tross alt to uker siden påskeferien, og to uker siden hun skulle ha ringt :) 

Og disse koselige sykepleierne er jo bare så herlige! Overlegen var sykemeldt, men de brukte laaaang tid på meg, med å forhøre seg rundtom osv. Men de ble ikke klokere de heller. Ikke visste de hvorfor overlegen skulle ringe meg opp igjen heller, siden alt så bra ut. De skulle derimot purre på vikaren hennes, og så ville jeg få svar i løpet av uken.

Som sagt, så gjort! Kl 10:00 idag ringte dem. Og planen som vi fikk midlertidig er den som gjelder, og nå vet jeg også dosen :D 

I midten av mai er det provera, som skal gi meg menstruasjon, og deretter er det Puregon. Uttak og innsett i uke 24, hvis alt går etter planen (noe det SELVSAGT skal).
Kort protokoll igjen, og det deilig :)

Å, så lykkelige vi er! 

- Tankefull

Av og til...

... er det deilig å bare la tårene trille!

Spesielt når man kikker rundt på nettet og kommer over slike ting som dette:

http://www.babyverden.no/Gravid/Diverse/Et-ufodt-barns-dagbok/

Skal ikke mer til før jeg blir rørt og kjenner tårene presser på :)

- Tankefull

Man kan bli gal av mindre

Denne ventingen altså...

Nå er det denne telefonen fra Haukeland som gjør meg smågal.

Tenker på lite annet, og jeg kverner daglig på hva/hvorfor/hvordan.

Hva kan være grunnnen til at overlegen ikke har ringt enda? 

Hvorfor ringer jeg ikke opp for å kanskje minne henne på det? 

Hvordan skal jeg takle at hun ringer og forteller at det ikke blir forsøk før etter sommeren?

(For jeg har jo da selvsagt kommet frem til sistenevnte der, hvorfor ellers skal det ta SÅ lang tid?) 

Og så kommer jeg på at "vi ringer dere etter påsken", kan bety så mangt... Det er jo bare èn uke siden 2. påskedag, så jeg trenger vel ikke å ta sorgene på forskudd helt enda ;)

Ang vekten så snegler den seg av gårde, i riktig vei, altså nedover.

Men jeg merker at eksamenstiden gjør det hakket vanskeligere. 

Bruker utallige timer på skolen, og der er det en kantine, med LITE sunn mat... Fort gjort å kjøpe noe i full fart når sulten gnager som bare det. 

Mosjon blir det også lite av. Stort sett bare de daglige turene med hunden.

Men, trøsten min er at alt av vektnedgang må vel bare være en bonus? Siden vekten ikke ble nevnt på forsamtalen :)

Og ute skinner solen! :D 

Den nytes i fulle drag, her jeg sitter i en innestengt, altfor varm lesesal!

- Tankefull

En liten oppdatering!

Ja, først så kan jeg forklare at jeg har fått ny URL, for av en eller annen grunn ville ikke den forrige bloggen samarbeide med meg lengre :) Heldigvis fikk jeg til å eksportere bloggen i full fart!

Og sånn ellers... Vi har vært inne til forsamtale på Haukeland! :D

Vi hadde jo ikke time før i midten av mai, men plutselig en ettermiddag ringte Haukeland, med det ærend å spørre om vi ville heller ta imot en ny time, pga en avbestilling som de hadde fått. Jeg "brølte" ja, og tok en liten dans i stua :)

Fra den dagen de ringte, var det 10 dager til den nye timen! 

Så, etter noen minutter kom panikken. Jeg hadde jo planer om å gå ned noen kilo før forsamtalen, da BMI'en min pr dags dato er bittelitt over 32.
Så det ble nazi-regime her i gården, og på 10 dager gikk jeg faktisk ned noen kilo. Så BMI'en var under 32 på dagen vi hadde forsamtale.
Jeg var allikevel kjempenervøs, til tross for sambo sine tapre forsøk på å roe meg ned.
Og han hadde helt rett. For vekten min ble ikke tatt opp engang under forsamtalen!
Overlegen var bare helt utrolig koselig, og vi lo og koste oss gjennom hele timen :)

Jeg er et ganske komplisert tilfelle, som overlegen sa så fint. Så vi fikk bare en midlertidig dato for oppstart og innsett, da hun ville diskutere dosering osv nærmere med noen kollegaer. Men etter påske skal hun ringe, og fortelle nærmere hva som skjer :)

Men, frem til da lever vi på en rosa sky, med ordet "INNSETT" skriblet inn i kalenderen, under uke 24! :D

Dette her er bare altfor spennende, dere! 

- Tankefull