fredag 19. oktober 2012

En uke er gått

Min første uke som gravid er herved omme :)
Uken har på en måte gått veldig fort, men samtidig gått veeeldig tregt. Det er tross alt fremdeles 2,5 uker til første UL på KK, og enda 6,5 uker til de magiske 12 ukene er her.

Lurer på når jeg egentlig skal skjerpe meg og slappe av? Og nyte graviditeten, ikke minst.
Hittil har jeg vært veldig nøytral.
Min kjære derimot, han er i fyr og flamme :) Helt overbevist om at i juni neste år, da er vi mamma og pappa :)

Forrige fredag, da min kjære kom hjem tidlig fra jobb, så kom han faktisk hjem med en Clear Blue digital med ukesindikator (pluss en svær blomsterbukett). Jeg har jo aldri i mitt liv opplevd en positiv graviditetestest hjemme, så han ville så gjerne at jeg skulle få oppleve det, til tross for blodprøvesvaret fra Haukeland :)

Her er vidunderet:

Og for en følelse det var!

Han duller og diller sånn med meg at det er en fryd :) Får ikke lov til å støvsuge eller bære noenting nesten.
Susser og preiker med magen, selv om spiren vår bare er på størrelse med et knappenålshode ;)
Her om dagen kom han også hjem med favorittsjokoladen min og bladet "Gravid" til meg!
Han er rett og slett fantastisk :) Helten min <3

Og forresten, fikk svaret på hcg-prøven her om dagen, og stigningen var helt fin :) 3 dager etter at forrige prøve var tatt, så var den nesten like høy som den skulle vært 4 dager etter, så mer enn tredoblet med andre ord.
Det skulle visst tyde på et helt normalt svangerskap, og hcgen tilsa at vi var 5 uker på vei. Var 4+6 den dagen blodprøven ble tatt :)

Så, nå venter jeg bare på at jeg skal bli like entusiastisk som min kjære, og faktisk la det gå opp for meg at jeg er gravid, og at alt skal gå bra :)


søndag 14. oktober 2012

En liten oppdatering

En oppdatering på ca 1 mm, faktisk!

For ja, det var full klaff på dette forsøket, og vi er overlykkelige, vettskremte og fullstendig i ekstase!

Kan jo fortelle litt mer om hendelsesforløpet, for de som det måtte interessere :)
Vi dro tilbake på den andre kontrollen på en torsdag, og der var ikke eggene vokst slik som dem burde.
Så da måtte vi fortsette noen dager ekstra på puregon 150IE, og tilbake på UL mandagen.
Som sagt så gjort, og under UL ble legen litt usikker på om jeg kanskje var overstimulert, siden det var mange små eggposer i tillegg til de som var over 17-18 mm.
Dermed måtte vi full fart ta enda en østradiol blodprøve, og skulle få beskjed senere samme dagen om alt var ok og om eggløsningssprøyten skulle settes samme kveld.
Prøven ble tatt og vi var SÅ nervøs. Snakk om dejavu fra forrige forsøk som ble avbrutt!
Men mobilen ringte litt ut på formiddagen, og jaggu var ikke alt i skjønneste orden!
Eggløsningssprøyten ble satt kl 23:30 den mandagen, 24. september :D

Deretter ble det egguttak 26. september.
Og det gikk ganske så greit. Jeg merket derimot ikke så mye til den coctailen man får på forhånd, i tillegg til at lokalbedøvelsen ikke virket (det gjør den aldri på meg), så kjente godt til selve uttaket. Men det gikk så fint så!
8 egg ble hentet ut! :D
Og dagen etterpå ringte dem fra laboratoriet med gode nyheter! 6 av de 8 eggene fra modne nok til å bruke ICSI på, og 5 av dem igjen var blitt befruktet!
På innsettingsdagen kunne de i tillegg meddele at ALLE 5 eggene hadde delt seg optimalt, jevnt og fint, så vi fikk ett egg inn og 4 på frys i 3 porsjoner! :D

Etter innsettingen var vi egentlig litt i vår egen boble.
Min kjære var kjempeoptimistisk fra dag 1, mens jeg derimot var skremmende kald og nøytral.
Ikke kjente jeg til et eneste symptom heller, så vi (jeg) bestemte meg rett og slett for å ikke ta en hjemmetest før blodprøven 14 dager etter innsettingen.
Blodprøven ble tatt tidlig på morgenen 12. oktober, og deretter var det rett hjem for å begrave hodet i en bok som kunne få tankene mine vekk fra konstant grubling ang blodprøven.

Kl 11:03 ringte mobilen. Jeg kjente igjen nummeret med en gang, og hjertet falt bokstavelig talt ned i magen min!
Der sa en koselig sykepleier at de hadde fått tilbake svaret på blodprøven, og den var positiv.
Jeg ble helt målløs! Hva? Positiv?!
Joda, positiv :) Med en hcg på 129, og alt over 100 var visst bra :)

Så... Idag er vi 4+5 på vei, og veksler veldig mellom lykke og bekymringer :)

I alle de årene vi har vært prøvere så har jeg alltid sagt det at den dagen vi blir gravid, så blir det tårer av lykke hver dag i ukesvis, og vi skulle baaare nyte og kose oss med spiren i magen.
Nå er vi gravid, og jaggu er det ikke så lett!
Jeg lurer på veeeldig mye, og en kjempeteit stemme i bakhodet holder meg på tå hev.
Det at jeg har ingen symptomer enda, gjør ikke saken så mye bedre :)

I morgen skal vi derimot ta enda en blodprøve, slik at vi få sjekket hcg-stigningen.
Vi prøver å fortelle oss selv at da, DA vil vi slappe litt mer av ;)
Men... WOHO! Vi er GRAVIDE!
Endelig :)