Denne ventingen altså...
Nå er det denne telefonen fra Haukeland som gjør meg smågal.
Tenker på lite annet, og jeg kverner daglig på hva/hvorfor/hvordan.
Hva kan være grunnnen til at overlegen ikke har ringt enda?
Hvorfor ringer jeg ikke opp for å kanskje minne henne på det?
Hvordan skal jeg takle at hun ringer og forteller at det ikke blir forsøk før etter sommeren?
(For jeg har jo da selvsagt kommet frem til sistenevnte der, hvorfor ellers skal det ta SÅ lang tid?)
Og så kommer jeg på at "vi ringer dere etter påsken", kan bety så mangt... Det er jo bare èn uke siden 2. påskedag, så jeg trenger vel ikke å ta sorgene på forskudd helt enda ;)
Ang vekten så snegler den seg av gårde, i riktig vei, altså nedover.
Men jeg merker at eksamenstiden gjør det hakket vanskeligere.
Bruker utallige timer på skolen, og der er det en kantine, med LITE sunn mat... Fort gjort å kjøpe noe i full fart når sulten gnager som bare det.
Mosjon blir det også lite av. Stort sett bare de daglige turene med hunden.
Men, trøsten min er at alt av vektnedgang må vel bare være en bonus? Siden vekten ikke ble nevnt på forsamtalen :)
Og ute skinner solen! :D
Den nytes i fulle drag, her jeg sitter i en innestengt, altfor varm lesesal!
- Tankefull
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar