En uke er gått

Min første uke som gravid er herved omme :)
Uken har på en måte gått veldig fort, men samtidig gått veeeldig tregt. Det er tross alt fremdeles 2,5 uker til første UL på KK, og enda 6,5 uker til de magiske 12 ukene er her.

Lurer på når jeg egentlig skal skjerpe meg og slappe av? Og nyte graviditeten, ikke minst.
Hittil har jeg vært veldig nøytral.
Min kjære derimot, han er i fyr og flamme :) Helt overbevist om at i juni neste år, da er vi mamma og pappa :)

Forrige fredag, da min kjære kom hjem tidlig fra jobb, så kom han faktisk hjem med en Clear Blue digital med ukesindikator (pluss en svær blomsterbukett). Jeg har jo aldri i mitt liv opplevd en positiv graviditetestest hjemme, så han ville så gjerne at jeg skulle få oppleve det, til tross for blodprøvesvaret fra Haukeland :)

Her er vidunderet:

Og for en følelse det var!

Han duller og diller sånn med meg at det er en fryd :) Får ikke lov til å støvsuge eller bære noenting nesten.
Susser og preiker med magen, selv om spiren vår bare er på størrelse med et knappenålshode ;)
Her om dagen kom han også hjem med favorittsjokoladen min og bladet "Gravid" til meg!
Han er rett og slett fantastisk :) Helten min <3

Og forresten, fikk svaret på hcg-prøven her om dagen, og stigningen var helt fin :) 3 dager etter at forrige prøve var tatt, så var den nesten like høy som den skulle vært 4 dager etter, så mer enn tredoblet med andre ord.
Det skulle visst tyde på et helt normalt svangerskap, og hcgen tilsa at vi var 5 uker på vei. Var 4+6 den dagen blodprøven ble tatt :)

Så, nå venter jeg bare på at jeg skal bli like entusiastisk som min kjære, og faktisk la det gå opp for meg at jeg er gravid, og at alt skal gå bra :)