En liten oppdatering

En oppdatering på ca 1 mm, faktisk!

For ja, det var full klaff på dette forsøket, og vi er overlykkelige, vettskremte og fullstendig i ekstase!

Kan jo fortelle litt mer om hendelsesforløpet, for de som det måtte interessere :)

Vi dro tilbake på den andre kontrollen på en torsdag, og der var ikke eggene vokst slik som dem burde.
Så da måtte vi fortsette noen dager ekstra på puregon 150IE, og tilbake på UL mandagen.
Som sagt så gjort, og under UL ble legen litt usikker på om jeg kanskje var overstimulert, siden det var mange små eggposer i tillegg til de som var over 17-18 mm.
Dermed måtte vi full fart ta enda en østradiol blodprøve, og skulle få beskjed senere samme dagen om alt var ok og om eggløsningssprøyten skulle settes samme kveld.
Prøven ble tatt og vi var SÅ nervøs. Snakk om dejavu fra forrige forsøk som ble avbrutt!
Men mobilen ringte litt ut på formiddagen, og jaggu var ikke alt i skjønneste orden!
Eggløsningssprøyten ble satt kl 23:30 den mandagen, 24. september :D

Deretter ble det egguttak 26. september.
Og det gikk ganske så greit. Jeg merket derimot ikke så mye til den coctailen man får på forhånd, i tillegg til at lokalbedøvelsen ikke virket (det gjør den aldri på meg), så kjente godt til selve uttaket. Men det gikk så fint så!
8 egg ble hentet ut! :D
Og dagen etterpå ringte dem fra laboratoriet med gode nyheter! 6 av de 8 eggene fra modne nok til å bruke ICSI på, og 5 av dem igjen var blitt befruktet!
På innsettingsdagen kunne de i tillegg meddele at ALLE 5 eggene hadde delt seg optimalt, jevnt og fint, så vi fikk ett egg inn og 4 på frys i 3 porsjoner! :D

Etter innsettingen var vi egentlig litt i vår egen boble.
Min kjære var kjempeoptimistisk fra dag 1, mens jeg derimot var skremmende kald og nøytral.

Ikke kjente jeg til et eneste symptom heller, så vi (jeg) bestemte meg rett og slett for å ikke ta en hjemmetest før blodprøven 14 dager etter innsettingen.
Blodprøven ble tatt tidlig på morgenen 12. oktober, og deretter var det rett hjem for å begrave hodet i en bok som kunne få tankene mine vekk fra konstant grubling ang blodprøven.

Kl 11:03 ringte mobilen. Jeg kjente igjen nummeret med en gang, og hjertet falt bokstavelig talt ned i magen min!
Der sa en koselig sykepleier at de hadde fått tilbake svaret på blodprøven, og den var positiv.
Jeg ble helt målløs! Hva? Positiv?!
Joda, positiv :) Med en hcg på 129, og alt over 100 var visst bra :)

Så... Idag er vi 4+5 på vei, og veksler veldig mellom lykke og bekymringer :)

I alle de årene vi har vært prøvere så har jeg alltid sagt det at den dagen vi blir gravid, så blir det tårer av lykke hver dag i ukesvis, og vi skulle baaare nyte og kose oss med spiren i magen.
Nå er vi gravid, og jaggu er det ikke så lett!
Jeg lurer på veeeldig mye, og en kjempeteit stemme i bakhodet holder meg på tå hev.
Det at jeg har ingen symptomer enda, gjør ikke saken så mye bedre :)

I morgen skal vi derimot ta enda en blodprøve, slik at vi få sjekket hcg-stigningen.
Vi prøver å fortelle oss selv at da, DA vil vi slappe litt mer av ;)

Men... WOHO! Vi er GRAVIDE!
Endelig :)