Siden jeg nå har startet denne bloggen, så tenkte jeg at kanskje det kan være greit å fortelle om hva vi har vært igjennom på prøve-å-få-barn-fronten!
Vi begynte vel egentlig å snakke om barn ganske tidlig i forholdet, men det var først etter halvannet år at vi synes at tiden var inne for å gjøre alvor ut av det.
At det ville bli litt vanskelig for oss, det visste vi jo, for min kjære var sterilisert.
Han er en del år eldre enn meg, og har to sønner fra tidligere, som nå er voksne gutter.
Egentlig trodde han i mange år at han var ferdig med den biten, helt til han traff meg.
Og attpåtil, så har jeg PCOS, og fikk beskjed som 18 åring at den dagen jeg ville reprodusere, ville jeg nok mest sannsynlig møte på utfordringer og kanskje ville det også bli behov for assistert befruktning.
Så, hvordan i all verden skulle vi ta fatt på dette?
Vi gjorde MASSE research, for hva var alternativene våre, sånn egentlig?
Google ble flittig brukt, og vi ringte rundt til sykehus og andre klinikker. Til slutt ble vi da litt klokere. Vi fant ut at mange i vår situasjon (med sterilisert mann) tydde til donor, og dro til Danmark for å få hjelp til dette. Eller prøverør, hvor de tok ut spermier via testiklene til min kjære. I Norge var det ikke så mange alternativ, utenom prøverør privat, eller refertilisering. Sistenevnte vurderte vi nesten ikke, for oddsene for at han skulle få levedyktige spermier tilbake etter så mange år sterilisert, de var meget små.
Vi satt oss litt i tenkeboksen, men kom fort frem til at donor ville vi ikke prøve på med mindre det var absolutt siste utvei. Så valget vårt ble privat prøverør i Danmark.
Men, privat = dyrt. Så vi tok kontakt med dem, fikk time til forsamtale (via tlf) noen uker etterpå, og sist men ikke minst, vi åpnet sparekonto!
Ikke lenge etterpå, september 2008 var vi i gang. Og først ville de gjerne prøve lett stimulering av meg, siden jeg har PCOS. Jeg ble satt på pergotime og når egget/eggene var vokst til riktig størrelse, skulle eggløsningssprøyten settes og vi måtte bestille fly og hotell.
Men nei... Første og andre omgang med pergotime (dobbel kur begge gangene) førte til ingenting. Tredje gangen fikk jeg trippel dose, og da var det et eneste egg på UL som var sånn passe størrelse på. Men vi tok sjansen, og turen gikk til København, februar 2009. Alt gikk strålende. Egget ble hentet ut, sæd ble hentet ut. Og vips, vi var endelig i gang!
Men, ingen befruktning skjedde, så vi dro "tomhendt" hjem.
Andre gangen, mai 2009, ble det befruktning, og egget ble plassert tilbake. Men det endte i negativt.
Vi gikk litt i tenkeboksen igjen, og vurderte om vi ikke bare skulle gjøre dette i Norge istedet. Var det virkelig så veldig mye billigere i Danmark?
Etter enda litt research fant vi ut at Hausken var det beste alternativet. De fikk så utrolig mye skryt rundtom på diverse forum, og de lå ikke så altfor langt unna Bergen.
Men nå hadde vi brukt opp mye penger på forsøkene i Danmark, så vi måtte spare litt før Hausken ble aktuelt.
Over 6 mnd gikk, penger var spart og vi ringte til Hausken. Vi fikk time til forsamtale 2 mnd etterpå, og vips var vi i gang igjen! Denne gangen med enda bedre magefølelse!
Pga PCOS'en min har jeg alltid hatt problemer med vekten, men jobbet hardt i flere mnd før Hausken, og gikk ned 23 kg. Og på forsamtalen der kunne de se på UL at jeg hadde hatt EL av meg selv! Wow... Tenke seg til. Kroppen min likte tydeligvis å være slank!
Her ble jeg satt direkte på sprøyter. Og stikkingen gikk veldig bra. Derimot responderte kroppen min meget rart. For det utviklet seg ingen folikker!
Avbrutt forsøk, og vi begynte på an igjen september 2010. Det samme skjedde denne gangen, men dosen ble økt litt noen dager, og forsøket gjennomført. Min kjære måtte gjennom TESA/PESA denne gangen også. 3 egg ble hentet ut, alle befruktet men bare 1 delte seg som det skulle og satt tilbake.
Men, negativ graviditetstest to uker etterpå.
På Hausken jobber det bare fantastiske mennesker. Og de tipset oss om at hvis min kjære refertiliserte seg, kunne vi søke om støtte til assistert befruktning på Haukeland. Denne informasjonen snudde jo på alt vi hadde tenkt på angående refertilisering. Og vi ble nå usikker på om vi skulle spare penger til enda et forsøk hos Hausken, eller om vi skulle bruke pengene på refertilisering (det koster ca det samme som ett prøverørsforsøk i det private).
Vi tok et valg, og det ble refertilisering. Så vi sparte penger, igjen. Og bestilte time. Der var det selvsagt lang ventetid, så min kjære kom ikke til på Volvat før mai 2011.
Og deretter har det egentlig bare gått i venting, venting og atter venting.
Først måtte vi vente 4 mnd på at sædprøven kunne taes. Deretter måtte vi vente på svar. Og så måtte vi bestille time til gynekolog, enda flere prøver måtte bli tatt av meg, AMH og FSH osv.
Men! Endelig, januar 2012 ble søknaden sendt til Haukeland sykehus, avdeling assistert befruktning.
Så nå, utrolig men sant, er det enda mer venting. Nå venter vi på svar fra Haukeland.
Men vi er så utrolig spent! Og håper selvsagt kun på det beste :)
I mellomtiden så er det trening og sunt kosthold her i gården. Nedturer og oppgitthet har ført til at en del av de 23 kiloene har kommet tilbake, og de vil jeg gjerne bli kvitt, så fort som overhodet mulig.
To be continued!
(Lover at ingen flere innlegg skal bli såååå lange som dette, fra og med nuh)
- Tankefull
